Utløse advarsel: Denne artikkelen inneholder beskrivelser av selvskading.

«Hvor lærte du å gjøre det?»spurte min mor. «Gjør hva?»Svarte jeg, biting spikeren på min pinky finger. Hun pekte på fingeren mellom tennene mine. For så lenge jeg kan huske, har jeg plukket og biter neglene mine. Vokser opp, jeg visste ikke hvordan å takle stress møtte jeg på en sunn måte., Nail-biting var det eneste jeg visste å gjøre — men i løpet av årene, min engstelig vane spiraled ut av kontroll.

jeg har prøvd alle triks i boken for å bekjempe min nail-bite og plukke. Når jeg stoppet kort gnager på neglene mine i ungdomsskolen, ved hjelp av en spesiell polsk å avskrekke meg selv, min vane overført til min hodebunn — jeg har gravd min nylig lang spiker inn der håret mitt vokste. Jeg begynte også å plukke på tørr hud rundt min neglebånd. Selv om jeg ikke ble revet bort på mine negler, trangen til å plukke fortsatt var der.,

Vis mer

Og trangen gikk ikke bort. I high school, utviklet jeg et nytt besettelse med dukker blemmer over hele ansiktet mitt og kroppen i front av bad speil, som utviklet seg til å plukke på ansiktet mitt generelt. I stressende perioder i college, ville jeg våkne opp å finne jeg var plukke calluses fra bunnen av mitt hæler.

For det meste av mitt liv, jeg trodde nail-bite og plukke var bare en brutto vane, som nysing inne skjorte eller plukke på nesen., Tross alt, alle har noen form for dårlig vane som ville brutto noen andre ut, ikke sant? Og jeg visste at andre folk var spilte ut av meg — men ingen var like kvalm som jeg var med meg selv. Men jeg ser nå denne vanen som mer enn bare en brutto en. For meg er det krysset over til en fengslende og vilje selv-å skade en.

jeg vil våkne opp å finne jeg var plukke calluses fra bunnen av mitt hæler.

I terapi, min trang til å plukke på huden min ble identifisert som dermatillomania, eller hud-plukking lidelse., Som Suzanne Mouton-Odum, en Houston-basert psykolog og scientific advisory board medlem av TLC Grunnlag for Kroppen-Fokusert Repeterende Atferd som tidligere fortalt Allure, for å bli diagnostisert med dermatillomania, en person må føre seg gjentatte skader på huden gjennom å skrape, plukking, eller biting som resulterer i en skade, med en manglende evne til å stoppe.

Når jeg innså at jeg er en traumer overlevende arbeider med angst, er det lettere å se hvordan jeg har utviklet atferd., Realisering kom i en terapitime, når min terapeut lagt merke til at jeg ikke kunne slutte å vri min ankel til side mot beinet på lounge stol på kontoret hennes.

«Når jeg var yngre, mine foreldre noen ganger kjempet mens vi alle spiste middag,» jeg forklarte da hun pekte det ut. «Jeg vil vri min ankel innover mot spindel av en spisestue stol.»

jeg vred ankelen min, tenkte jeg å gi meg noe annet å fokusere på, for å unnslippe et trist øyeblikk. Jeg ønsket å føle smerte., Vokser opp, jeg trodde det var min skyld når mine foreldre kjempet; jeg tenkte at de ikke ville ha en grunn til å bo sammen hvis jeg ikke eksisterer. De kan ikke ha vært straffe meg, men et sted inne i, bestemte jeg meg for å bli såret uansett. Og i motsetning til den smerten jeg opplevde gjennom barndommens traumer, kunne jeg være i kontroll av denne smerte — som når jeg tok på min hud før det blødde.

Dermatillomania og selvskading er ikke alle det samme, men for meg er det å forstå min atferd ment forstå det sted hvor de overlapper hverandre.,

«I dermatillomania, det er nød og indre spenning, noe som resulterer i et sterkt behov for å lindre selv fra disse følelsene,» Michaela Chatzimanoli, en ekspert på rådgivning skinpick.com forklarte til meg. «Å berøre seg selv, biologisk, kan gi lindring, som en del av grooming atferd.»The National Alliance på Psykisk Sykdom definerer selvpåført skade (NAMI), i mellomtiden, som «å skade deg selv på formål.,»I henhold til NAMI, de som er mest i fare for selvskading er mennesker som har opplevd noen form for traume, omsorgssvikt eller overgrep, og det er mer vanlig hos ungdom og unge voksne.

Hensikten er operative karakteristisk her; det er ikke alle som sliter med dermatillomania betyr å påføre smerte på seg selv. «Noen kan være på t-banen og plukke på sin underarm og ikke være bevisst hva de gjør,» Bretagne Sherwood, et psykiatrisk mental-helse sykepleier utøver med Mental Ro, pekte ut for meg., «De har ikke tenkt at ‘Oh, hvis jeg bite neglene mine, jeg kommer til å være mindre engstelig.’Men så, hvis de ikke bite sine negler, de blir litt mindre engstelig gjennom som vane. Det er selv-beroligende.»

Mens mange av de som deltar i hud – og spiker-plukking ikke er oppmerksom på deres atferd, ofte, jeg var — og jeg prøvde å skade meg selv med dem. Under lave perioder i min high school og college år, da jeg ble overveldet med selv-tvil og hat, jeg vil plukke og bite med blødninger som det endelige mål., Blødning ga meg en adrenalin rush som ingenting annet kan; jeg bevisst craved det, og smertene føltes som en flukt. Når jeg begynte å blø, det gjorde jeg ikke vet hvordan de skal stoppe før alle av huden ble plukket eller bitt unna. Personer som selvskader med gjenstander som barberblad eller saks, sliter kanskje med en trang til å holde det gående, mye som jeg føler meg tvunget til å holde plukking og biting.,

Den dominerende fortelling om selvskading ofte dreier seg om å kutte, men når jeg så nail-bite og plukke gjennom linsen av selvskading, er det åpnet øynene mine til andre måter i der folk kan skade seg selv. College of Human Ecology ved Cornell University sier skar i huden, subdermal vev-skrape, brenne seg, hamrer eller stansing objekter med den hensikt å skade seg selv, og innebygging av objekter som sikkerhetsnåler under huden kan alle betraktes som nonsuicidal selv-å skade atferd.,

Når jeg så spiker bite og plukke gjennom linsen av selvskading, er det åpnet øynene mine til andre måter i der folk kan skade seg selv

jeg vet at jeg er ikke alene: i Henhold til den Amerikanske Føderasjonen for selvmordsforebygging, i 2015, mer enn nesten en halv million mennesker besøkte sykehus for skader forårsaket av selvpåført skade. Til denne dag, jeg fortsatt sliter ikke å gå tilbake til selvskading vaner, selv om jeg nå sjelden har til hensikt å skade meg selv. Jeg vet at det er håp, og at de som selvskader kan helbrede., Mental Helse-Amerika anbefaler medisin, kognitiv atferdsterapi og interpersonlig terapi som mulige behandlinger for selvpåført skade. Jeg har funnet alle tre for å være svært nyttig, men ingen enkelt behandling er en end-all kur.

Forstå dermatillomania gjennom linsen av selvskading har hjulpet meg å bli mer bevisst på kroppen min og sinnet mitt, samt hvordan jeg tar vare på begge deler. Når jeg føler trang til å plukke eller bite, spør jeg meg selv, «Hvorfor gjør jeg dette? Er noe som plager meg?»Bevisstheten om dette er det første skrittet mot å velge å gjøre noe annet.,

Hvis du sliter med dermatillomania, selv-å skade atferd, eller begge, hjelp er tilgjengelig. I en nødssituasjon, ring National Suicide Prevention Hotline på 1-800-273-8255 eller tekst «HJEM» til Krisen Tekst Linje på 741741.

i Tillegg, Sherwood understreker at de som velger og bite deres hud er mer utsatt for infeksjoner, siden de er mer sannsynlig å ha åpne sår. Se din primære omsorg lege hvis du er bekymret for mulige infeksjoner., I tillegg, sørg for å holde sår tatt vare på og dekket med grunnleggende førstehjelp teknikker.

i Slekt:

  • Hvordan Strikking Brøt Meg Ut av en Angst Fengsel
  • Hvordan å Fortelle Hvis Du Har et panikkanfall
  • jeg Trodde ikke at Hypnose Kan Fungere — Til Det Forandret Livet Mitt

Nå for en helt annen form for egenomsorg:

Følg Lurer på Instagram og Twitter, eller abonner på vårt nyhetsbrev for daglig skjønnhet historier levert rett til din innboks.