Språk med offisiell status i India

Den Indiske grunnloven, i 1950, erklærte Hindi i Devanagari skriften for å være den offisielle språk i eu. Med mindre Stortinget bestemt noe annet, bruk av engelsk for offisielle formål var å opphøre 15 år etter grunnloven trådte i kraft, dvs., 26. januar 1965., Utsiktene for overgang imidlertid ført til mye alarm i ikke-Hindi-talende områder av India, spesielt Dravidisk-talende stater med språk som ikke var i slekt å Hindi i det hele tatt. Som et resultat, har Stortinget vedtatt den Offisielle Språk, Handling, 1963, som sørget for den fortsatte bruken av engelsk for offisielle hensikt sammen med Hindi, selv etter 1965.,

I slutten av 1964, ble det gjort forsøk på å uttrykkelig gir en slutt på bruken av engelsk, men det ble møtt med protester fra stater som Maharashtra, Tamil Nadu, Punjab, West Bengal, Karnataka, Puducherry, Nagaland, Mizoram og Andhra Pradesh. Noen av disse protestene også har endt voldelig., Som et resultat, forslaget ble droppet, og lovteksten ble endret i 1967 for å sørge for at bruk av engelsk vil ikke være avsluttet før en oppløsning til at effekten ble vedtatt av den lovgivende forsamling i hver stat som ikke hadde vedtatt Hindi som sitt offisielle språk, og ved hvert hus av det Indiske Parlamentet.

stillingen var dermed at Unionen regjeringen fortsetter å bruke engelsk i tillegg til Hindi for sin offisielle formål som en «datterselskap offisielle språk», men er også nødvendig for å forberede og gjennomføre et program for å gradvis øke sin bruk av Hindi., Nøyaktig hvilken grad, og i hvilke områder, Union regjeringen bruker Hindi og engelsk, henholdsvis, er bestemt av bestemmelsene i Grunnloven, den Offisielle Språk, Handling, 1963, den Offisielle Språk, Regler, 1976, og lovbestemte instrumenter laget av Institutt for Offisielle Språket i henhold til disse lover.

Parlamentariske saksbehandlingen og lawsEdit

Den Indiske grunnloven skiller språket som skal brukes i Parlamentariske saksbehandlingen, og språket i hvilke lover som skal gjøres., Parlamentarisk virksomhet, i henhold til Grunnloven, kan være utført i enten Hindi og engelsk. Bruk av engelsk i parlamentariske saksbehandlingen var å bli faset ut på slutten av femten år dersom Stortinget valgte å utvide sin bruk, som Stortinget gjorde gjennom Offisielle Språk, Handling, 1963. Også grunnloven tillater en person som er i stand til å uttrykke seg i enten Hindi eller engelsk til, med tillatelse fra Høyttaleren av det aktuelle Huset, adresse Huset i deres morsmål.,

I motsetning til grunnloven krever autoritative teksten av alle lover, inkludert Parlamentariske lov og lovbestemte instrumenter, skal være på engelsk, inntil Stortinget bestemmer noe annet. Stortinget har ikke benyttet sin makt til å bestemme, i stedet for bare å kreve at alle slike lover og instrumenter, og alle regninger innbrakt, også bli oversatt til Hindi, selv om den engelske teksten forblir gjeldende.,

JudiciaryEdit

grunnloven gir, og Høyesterett i India har understreket, at alle saker i Høyesterett (landets høyeste domstol) og den Høye Domstolene skal være på engelsk. Stortinget har makt til å endre dette ved lov, men har ikke gjort det. Men i mange high domstolene, er det, med samtykke fra president, godtgjørelse for valgfri bruk av Hindi. Slike forslag har vært vellykket i delstatene Rajasthan, Madhya Pradesh, Uttar Pradesh og Bihar.,

AdministrationEdit

Det Offisielle Språket Loven fastsetter at Union regjeringen skal bruke både Hindi og engelsk i de fleste administrative dokumenter som er ment for offentligheten, selv om Unionen regjeringen er pålagt ved lov å fremme bruk av Hindi. De Offisielle Språkene Regler, i motsetning til rette for en høyere grad av bruk av Hindi i kommunikasjonen mellom kontorene til den sentrale regjeringen (andre enn kontorer i Tamil Nadu, der reglene ikke gjelder)., Kommunikasjon mellom forskjellige avdelinger i den sentrale regjeringen kan være på engelsk og Hindi (selv om den engelske teksten forblir autoritativ), selv om en oversettelse til andre språk må bli gitt hvis det er nødvendig. Kommunikasjon innenfor kontorer i samme avdeling, men må være i Hindi hvis kontorene er i Hindi-talende land, og som i enten Hindi eller engelsk ellers med Hindi blir brukt i forhold til andelen av ansatte i mottak kontor som har kjennskap til Hindi., Notater og notater i filene kan være på engelsk og Hindi (selv om den engelske teksten forblir autoritativ), med Regjeringen har en plikt til å sørge for en oversettelse til andre språk hvis det er nødvendig.

i Tillegg, hver person som sender en begjæring om oppreisning av en klage til en offentlig saksbehandler eller myndighet har en konstitusjonell rett til å sende det inn i hvilken som helst språk som brukes i India.

ImplementationEdit

Ulike tiltak har blitt tatt av den Indiske regjeringen å implementere bruk og familiarisation av Hindi mye., Dakshina Bharat Hindi Prachar Hus har hovedkontor i Chennai ble dannet for å spre Hindi i Sør-Indiske delstater. Regionale Hindi gjennomføring kontorer i Bengaluru, Thiruvananthapuram, Mumbai, Kolkata, Guwahati, Bhopal, Delhi og Ghaziabad har blitt etablert for å overvåke gjennomføringen av Hindi i Sentrale offentlige kontorer og Strømforsyningsenheter.

Årlige mål er angitt av Department of Offisielle Språk om beløp av korrespondanse blir gjennomført i Hindi., Et Parlament Komiteen på Offisielle Språk utgjorde i 1976 med jevne mellomrom anmeldelser fremdriften i bruk av Hindi og sender en rapport til President. Den statlig organ som gjør politiske beslutninger og de etablerte retningslinjene for markedsføring av Hindi er Kendriya Hindi Samiti (est. 1967). I hver by som har mer enn ti sentrale Offentlige kontorer, en By Offisielle Språk Gjennomføring Komiteen er etablert og kontanter priser er gitt til offentlige ansatte som skriver bøker på Hindi., Alle statlige kontorer og Strømforsyningsenheter er å etablere Hindi Celler for gjennomføring av Hindi i sine kontorer.

I 2016, regjeringen annonserte planer om å fremme Hindi i offentlige kontorer i Sør og Nordøst-India.

Den Indiske grunnloven ikke angi offisielle språk som skal brukes av statene for gjennomføringen av sine offisielle funksjoner og blader hver stat fri til å, gjennom sine lovgivende forsamling, vedta Hindi eller hvilket som helst språk som brukes i dens territorium som sitt offisielle språk eller språk., Språket trenger ikke å være en av de som er nevnt i den Åttende Tidsplan, og flere stater har vedtatt offisielle språk som ikke er så oppført. Eksempler inkluderer Kokborok i Tripura og Mizo i Mizoram.

Lovgivende forsamling og administrationEdit

Den konstitusjonelle bestemmelser i forhold til bruk av de offisielle språk i regelverk på Statlig nivå i stor grad gjenspeiler de knyttet til det offisielle språket på sentralt nivå, med mindre variasjoner., Statlige lovgivere kan drive virksomheten i sitt offisielle språk, Hindi eller (for en overgangsperiode, som lovgiver kan utvide hvis det så velger) engelsk, og medlemmer som ikke kan bruke noen av disse har samme rettigheter til sitt morsmål med brukerens tillatelse. Den autoritative teksten av alle lover må være på engelsk, med mindre Stortinget passerer en lov som tillater en stat å bruke et annet språk, og hvis den opprinnelige teksten i en lov som er i et annet språk, en autoritativ engelsk oversettelse av alle lover må være forberedt på.,

staten har rett til å regulere bruk av sine offisielle språk i offentlig forvaltning, og generelt, verken grunnloven eller noen sentrale vedtak pålegger enhver restriksjon på denne retten. Men, hver person som sender en begjæring om oppreisning av en klage til enhver offiser eller myndighet i staten regjeringen har en konstitusjonell rett til å sende det inn i hvilken som helst språk som brukes i denne stat, uavhengig av sin offisielle status.,

i Tillegg, grunnloven gir staten, konstituert gjennom Presidenten makt til å gi visse direktiver til myndighetene i en stat i forhold til bruken av minoritetsspråk til offisielle formål. Presidenten kan styre en Stat til å offisielt anerkjenne et språk som snakkes i sitt territorium for angitte formål og i bestemte regioner om sine høyttalere krever det og tilfredsstille ham på at en vesentlig andel av Statens befolkning ønsker å bruke den., På samme måte, Stater og lokale myndigheter er pålagt å forsøke å gi skolegang i morsmål for alle språklige minoriteter, uavhengig av om deres språk som er offisielle i denne Stat, og Presidenten har makt til å utstede retningene han anser som nødvendig for å sikre at de er gitt disse fasilitetene.

State judiciaryEdit

Usa har betydelig mindre frihet i forhold til å bestemme hvilket språk rettsforhandlinger i sine respektive Høy Domstolene vil bli gjennomført., Grunnloven gir kraft til å godkjenne bruk av Hindi, eller statens offisielle språk i proceedings of the High Court til Guvernøren, snarere enn staten parlament og krever Guvernøren for å innhente samtykke til President i India, som i disse sakene opptrer på råd av Regjeringen i India. De Offisielle Språkene Loven gir Guvernør en lignende effekt, underlagt tilsvarende betingelser i forhold til språket som Høy-Domstolens dommer vil bli levert.,

Fire stater—Bihar, Uttar Pradesh, Madhya Pradesh og Rajasthan— har blitt gitt retten til å gjennomføre forhandlingene i sin High Domstolene i deres offisielle språk, som for dem alle, var Hindi. Men, den eneste ikke-Hindi staten til å søke en lignende effekt—Tamil Nadu, som søkte rett til å gjennomføre forhandlingene i Tamil i sin High Court, som hadde sin søknad avvist av sentrale myndigheter tidligere, som sa at det var bedt om å gjøre det av Høyesterett., I 2006, loven departementet sa at det ikke ville objekt til Tamil Nadu statens ønske om å gjennomføre Madras høyesterett saksbehandlingen i Tamil. I 2010, Chief Justice i Madras høyesterett tillatt for advokater å argumentere for saker i Tamil.

Liste over offisielle språk av stater og territoriesEdit

Liste over offisielle språk av stater i India

Liste over offisielle språkene i Unionen Områder av India