Angi Sampson og Gregory, med sverd og skjoldar,
av huset Capulet.
SAMPSON Gregory, på mitt ord vi vil ikke bære kull.
GREGORY Nei, for da skulle vi være colliers.
SAMPSON mener jeg vi være i choler, vil vi trekke.
GREGORY Ay, mens du lever, tegne nakken ut av
5 krage.
SAMPSON jeg slår raskt, blir flyttet.
GREGORY Men du er ikke flyttet raskt til streik.
SAMPSON EN hund i huset Montague beveger meg.,
GREGORY for Å flytte er å røre og å være tapper er å
10 stand. Derfor, hvis du er flyttet du runn’st
unna.
SAMPSON EN hund på at huset skal flytte meg til å stå. Jeg
vil ta veggen på noen mann eller møy av Montague.
GREGORY Som viser deg en svak slave, for de svakeste
15 går til veggen.
SAMPSON » Det er sant, og derfor er kvinner, blir det
svakere kar, er stadig stakk til veggen. Derfor
jeg vil presse Montague menn fra veggen og
stakk hans maids til veggen.
GREGORY 20The krangel mellom våre herrer og oss
sine menn.
SAMPSON ‘Tis alle er ett., Jeg vil vise meg en tyrann.
Når jeg har kjempet med menn, jeg vil være sivile
med piker; jeg vil kutte av hodet.
GREGORY 25The heads of the maids?
SAMPSON Ay, heads of the maids, eller deres maidenheads.
Ta det i hvilken forstand du vil.
GREGORY De må ta det ⌜i⌝ følelse som føler det.
SAMPSON Meg at de skal føle seg mens jeg er i stand til å stå,
30 og ’tis kjente jeg en ganske stykke kjøtt.,
GREGORY ‘Tis godt du er ikke fisk; hvis du hadde, du
hadde vært dårlig-john. Tegne dine verktøy. Her kommer
av huset av Montagues.
Angi ⌜Abram med en annen Servingman.⌝
SAMPSON Min nakne våpen er ute. Krangle, jeg vil tilbake
35 deg.
GREGORY Hvordan? Snu ryggen og kjøre?
SAMPSON Frykt meg ikke.
GREGORY Nei, gifte seg. Jeg er redd for deg!
SAMPSON La oss ta loven på våre sider, og la dem
40 begynne.
GREGORY jeg vil rynke som jeg går forbi, og la dem ta det med
som de listen.
SAMPSON Nei, så de tør. Jeg vil bite tommelen min på
dem, noe som er en skam for dem hvis de bærer det.,
⌜Han biter tommelen.⌝
ABRAM 45Do du bite tommelen på oss, sir?
SAMPSON, gjør jeg bite tommelen min, sir.
ABRAM Gjør du bite tommelen på oss, sir?
SAMPSON, ⌜til side for å Gregory⌝ Er loven på vår side, hvis jeg
si «Ja»?
GREGORY, ⌜til side for å Sampson⌝ 50No.
SAMPSON Nei, sir, jeg vet ikke bite tommelen min på deg, sir,
men jeg bite tommelen min, sir.
GREGORY Gjør du krangel, sir?
ABRAM Krangel, sir? Nei, sir.
SAMPSON 55But hvis du gjør det, sir, jeg er for deg. Jeg fungere som
gode en mann som deg.
ABRAM Ikke noe bedre.
SAMPSON Vel, sir.
Angi Benvolio.
GREGORY, ⌜til side for å Sampson⌝ Si «bedre»; her kommer
60 en av mine master breimage.
SAMPSON Ja, bedre, sir.
ABRAM Du lyver.
SAMPSON Trekke hvis du være menn.—Gregory, husk
din vask slag.De kjemper for.
BENVOLIO 65Part, fools!⌜Tegning sverdet.⌝
Sette opp ditt sverd. Du vet ikke hva du gjør.
Angi Tybalt, ⌜tegning sverdet.⌝
TYBALT
Hva, er du trukket blant disse hjerteløs hinds?
Snu deg, Benvolio, se på din død.
BENVOLIO
jeg gjør, men holde fred., Sette opp sverdet ditt,
70 Eller behandle den til en del av disse mennene med meg.
TYBALT
Hva, tegnet og snakke om fred? Jeg hater ordet
Som jeg hater helvete, alle Montagues, og deg.
Har på deg, feiging!⌜De kjemper for.⌝
Angi tre eller fire Borgere med klubber eller partisanene.
⌜BORGERE⌝
Klubber, regninger, og partisanene! Streik! Slå dem ned!
75 Ned med Capulets! Ned med Montagues!
Angi gamle Capulet i sin kappe, og hans Kone.
CAPULET
Hva støy er dette? Gi meg min lange sverd, ho!
LADY CAPULET
En krykke, en krykke! Hvorfor kaller du deg for en
sverd?,
Angi gamle Montague og hans Kone.
CAPULET
sverdet Mitt, sier jeg. Gamle Montague er kommet
80 Og blomstrer bladet hans på tross av meg.
MONTAGUE
Du skurken Capulet!—Hold meg ikke; la meg gå.
LADY MONTAGUE
Du skal ikke røre en fot til å søke en fiende.
Angi Prince Escalus med hans tog.
PRINS
Opprørske undersåtter, fiender til fred,
Profaners av dette nabo-stainèd stål—
85 Vil de ikke høre?—Hva ho!, Dere menn, du dyr,
Som slukke brannen av pernisiøs raseri
Med lilla fontener som utgår fra venene:
På smerte av tortur, fra de blodige hendene
Kaste mistempered våpen til bakken,
90 Og høre setningen din movèd prince.
Tre sivile kampene avlet av en luftig ord
Av deg, gamle Capulet og Montague,
Har tre ganger forstyrret ro i våre gater
Og laget Verona gamle borgere
95 Kastet av deres grav-beseeming ornamenter
til Å bruke gamle partisanene i hendene som gamle,
rustet bort med fred, del dine rustet bort hat.,
Hvis noen gang du forstyrrer våre gater igjen,
Ditt liv skal betale miste av fred.
100 For denne gang alle de andre drar bort.
Du, Capulet, skal gå sammen med meg,
Og Montague, kommer du denne ettermiddagen
for Å vite vår lenger glede i dette tilfellet,
Til gamle Gratis-byen, vår felles dom-plass.
105 Gang, på smerte av død, alle menn reise.
⌜Alle, men Montague, Lady Montague,
og Benvolio⌝ avslutt.
MONTAGUE, ⌜å Benvolio⌝
Som sett denne gamle krangel nye abroach?,
Tale, nevø, var du med når det begynte?
BENVOLIO
Her er de tjenere av satan,
Og dine, i nærheten kampene, fyrr eg gjorde tilnærming.
110 jeg kom til en del av dem. I umiddelbar kom
Den brennende Tybalt med sverdet forberedt,
Som, som han pustet trass i mine ører,
Han svingte rundt hodet og kuttet vind
Som, ikke noe vondt withal, hveste han i hån.
115 Mens vi var interchanging kaster og blåser
Kom mer og mer og kjempet på en del og en del
Til Prinsen kom, som skilte lag enten en del.
LADY MONTAGUE
O, hvor er Romeo? Så du ham i dag?,
Høyre glad jeg er i han var ikke i denne kampen.
BENVOLIO
120 Madam, en time før tilba solen
Tittet frem golden vinduet i øst,
En urolig sinn ⌜kjørte⌝ meg til å gå til utlandet,
Der under den grove of sycamore
At vestover rooteth fra denne byen side,
125 Så tidlig i går gjorde jeg ser din sønn.
Mot ham gjorde jeg, men han var » ware av meg
Og stjal i covert av tre.,
jeg, måling hans følelser av min egen
(Som så mest etterspurte hvor de fleste kan ikke være
130 funnet,
Blir en altfor mange av mine trette selv),
Forfulgte min humor, ikke forfølge sin,
Og gjerne utstøtt som gjerne flyktet fra meg.
MONTAGUE
mang en morgen har han det blitt sett,
135 Med tårer forsterker fersk morgen dugg,
ved å Legge til mer skyer skyer med sin dype sukk.
Men alle så snart alle-heie solen
Bør i lengst i øst begynne å trekke
Den skyggefulle gardiner fra Aurora bed,
140 Vekk fra lys stjeler hjem, min tunge, son
Og private i hans kammer penner seg,
Slås opp sin vinduer, låser virkelig dagslys ut,
Og gjør seg selv en kunstig natt.
Svart og portentous må dette humor bevise,
145 Mindre gode råd, kan det føre til fjerne.
BENVOLIO
Min edle onkel, vet du årsaken?
MONTAGUE
jeg heller ikke vite det heller kan lære av ham.
BENVOLIO
Har du importuned ham på noen måte?,
MONTAGUE
Både av meg selv og mange andre venner.
150, Men han, ⌜hans⌝ egne følelser’ rådgiver,
Er til seg selv—jeg vil ikke si hvor sanne,
Men til seg selv så hemmelig, og så nært,
Så langt fra klingende og oppdagelse,
Som er de fant en bit med en misunnelig ormen
155 Før han kan spre sine søte blader til luft
Eller vie sin skjønnhet til det samme.
Kunne vi bare lære av kvar sine sorger vokse,
Vi ville så gjerne gi kur som vet.
Angi Romeo.
BENVOLIO
Se hvor han kommer. Så vennligst deg, steg til side.
160 vil jeg vet at hans klage eller være mye nektet.,
MONTAGUE
jeg vil du wert så glad av ditt opphold
for Å høre sant prosess.—Kom, fru, la oss unna.
⌜Montague og Lady Montague⌝ avslutt.
BENVOLIO
God morgon, fetter.
ROMEO Er i dag så unge?
BENVOLIO
165 Men nye slo ni.
ROMEO Ay meg, trist timer virke lang.
Var det min far som gikk derfor så fort?
BENVOLIO
Det var. Hva sorg forlenger Romeo ‘ s timer?
ROMEO
Ikke at den som har, gjør dem korte.
BENVOLIO 170In kjærlighet?
ROMEO Ut—
BENVOLIO Av kjærlighet?,
ROMEO
Ut av hennes favør hvor jeg er i kjærlighet.
BENVOLIO
Akk som elsker, er så mild i hans syn,
175 Bør være så tyrannous og grov i bevis!
ROMEO
Akk som elsker, som vil vise er dempet fortsatt,
Skal uten øyne se trasé hans vilje!
Hvor skal vi spise?—O meg! Hva striden var her?
Men fortell meg ikke, for jeg har hørt det hele tatt.
180 Her er mye å gjøre med hat, men med kjærlighet.
Hvorfor da, O slåss kjærlighet, O kjærlig hat,
O noe av ingenting første ⌜lage!,⌝
O tung letthet, alvorlig forfengelighet,
Misdannet kaos av ⌜godt tilsynelatende⌝ former,
185 Fjær av bly, lyse røyk, kald ild, syke helse,
Fortsatt våkne søvn som ikke er hva det er!
Denne kjærligheten føler jeg, som føler ingen kjærlighet i dette.
Tykkjer du ikke le?
BENVOLIO Nei, coz jeg heller gråte.
ROMEO
190 Godt hjerte, på hva?
BENVOLIO På ditt gode hjerte undertrykkelse.
ROMEO Hvorfor er en slik kjærlighet er en overtredelse.,
Griefs av mine egne ligger tungt i mitt bryst,
Som du vil overføre til å ha det presset
195 Med flere av dine. Denne kjærligheten som du har vist
Doth legge til mer sorg for mye av mine egne.
Kjærlighet er et røykfritt laget med røyk av sukker;
Blir fjernet, brann glitrende i elskedes øyne;
Blir plaget, et hav næring med kjærlig tårer.
200 Hva er det ellers? En galskap mest diskret,
En kvelende galle, og en for å bevare søt.
Farvel, min coz.
BENVOLIO Myk, jeg vil gå sammen.
En hvis du lar meg så, du gjør meg gal.
ROMEO
205 Tut, jeg har mistet meg selv. Jeg er ikke her.,
Dette er ikke Romeo. Han er noen andre der.
BENVOLIO
Fortell meg i sorg, hvem er det som du elsker?
ROMEO Hva skal jeg stønner og forteller deg?
BENVOLIO
Stønn? Hvorfor, nei. Men dessverre fortelle meg hvem.
ROMEO
210 En syk mann i sorg gjør hans vilje—
Et ord syk oppfordret til en som er så syk.
I sorg, fetter, kusine, jeg elsker en kvinne.
BENVOLIO
jeg rettet så nær når jeg trodde du elsket.
ROMEO
En riktig god markman! Og hun er virkelig elsker jeg.
BENVOLIO
215 rett virkelig mark, virkelig coz, er det første hit.
ROMEO
Vel i som traff du gå glipp av., Hun vil ikke bli truffet
Med Amors pil. Hun har Dian er vidd,
Og, i sterkt bevis på kyskhet godt bevæpnet,
Fra love ‘ s svak barnslig bue hun bor uncharmed.
220 Hun vil ikke bo beleiringen av kjærlig vilkår,
og Heller bide th’ møte av assailing øyne,
Nor ope i fanget hennes saint-forføre gull.
O, hun er rik på skjønnhet, bare dårlig
Som, når hun dør, med skjønnhet dør butikken hennes.
BENVOLIO
225 Så hun har sverget på at hun vil fortsette å leve kysk?,
ROMEO
Hun har, og at sparing ⌜gjør⌝ enorme avfall;
For skjønnhet, utsultet med henne alvorlighetsgrad,
Kutt skjønnheten av fra alle etterkommere.
Hun er også rettferdig, altfor kloke, klokt altfor rettferdig,
230 til Å gjøre lykke ved å gjøre meg fortvilelse.
Hun har forsworn til å elske, og som løfte
kan jeg levende døde, som lever for å fortelle det nå.
BENVOLIO
Være styrt av meg. Glem å tenke på henne.
ROMEO
O, lære meg hvordan jeg skulle glemme å tenke!
BENVOLIO
235 Ved å gi frihet til dine øyne.
Undersøke andre skjønnheter.
ROMEO ‘Tis måte
for Å ringe henne, utsøkte, i spørsmålet mer.,
Disse glade masker som kiss virkelig ladies’ brynene,
240 Være svart, setter oss i tankene de skjuler rettferdig.
Han som er strucken blind kan ikke glem
Den dyrebare skatten av hans syn tapt.
Vis meg en elskerinne som passerer rettferdig;
Hva gagner hennes skjønnhet tjener, men som en note
245 Hvor jeg kan lese som gikk som passerer rettferdig?
Farvel. Du kan ikke lære meg å glemme.
BENVOLIO
jeg vil betale denne lære eller andre dø i gjeld.
De kommer ut.
Legg igjen en kommentar