RA Grane

jeg har alltid likt myten av Elven Styx. Jeg er ikke sikker på hvorfor.

Elven Styx, i henhold til de gamle Grekerne, atskilt verden av levende fra verden av de døde. Den kveilet seg rundt Hades, som er det greske navnet for ‘underverden’. Det var egentlig ikke synonomous med «helvete», som er et sted for straff. Hades var mer et sted for å vente. Angivelig de Styx såret rundt det ni ganger. Styx betydde «the river av hat’.,

Andre elver også skilt Hades fra verden av levende, blir Acheron, river av ve, Cocytus, river av lamentation, Phlegethon, river av brann, og Lete, river av glemsel. Som du kan se, det var en grundig lykkelig sted.

Sjeler kan bare skrive inn Hades ved å krysse elver. Charon, the ferryman av de døde, var ansvarlig for gjennomføringen sjeler over en elv (i gresk mytologi dette var Acheron, og i Romersk mytologi var det Styx). Hver sjel måtte betale ferryman med en obol, som var plassert i den avdødes munnen på begravelse., Sjeler venstre unburied eller uten mynt hadde til å rusle rundt bredden av elven for 100 år.

Styx var blant annet sies å ha visse egenskaper. I noen kontoer, trykk på vannet i Styx er død, noe som tydelig inspirert vannet i Hadeshorn i Terry Brooks’ Shannara serien. Achilles ble sagt å ha neen dyppet i Styx, formidle invulnerability på ham, unntatt hans hæl som moren holdt ham – og dermed opphavet til uttrykket «akilleshælen’.,

Til min overraskelse, i Dante ‘ s Inferno er det ni sirklene i helvete. Ikke i det hele tatt som de syv sirkler av helvete i min serie med samme navn, i som bor forskjellige demoner, de ni sirklene ble hells som mennesker ble blant annet dømt avhengig av deres synd. I henhold til Dante, vannet i Styx var den femte sirkelen av helvete, og heldt av de fordømt synd vrede.

Styx var av en slik betydning at de greske gudene ville sverge eder på det, og var bundet til sitt ord.