Tussi har en forkjærlighet for dystre drøvtygging, eller så sier Tigger. Men hans spesielle syn på livet produserer noen ganske stor (og perfekt deadpan) witticisms. Tussi har en smart, nei strålende, følelse av rett overfor humor at han kan fagmessig trekk av…med eller uten halen:
«Det er ikke mye av en hale, men jeg er liksom knyttet til det.»
Oh, Tussi, du er så bokstavelig. Bokstavelig talt strålende.
«jeg skulle Ønske jeg kunne si ja, men jeg kan ikke.,»
Ole Brumm spurte, «Herlig dag, er det ikke?»Og Tussi svarer i sant Tussi mote: åpne med noe bekreftende og deretter bringe i punch line for en slam dunk.
«Hvis det er en god morgen, som jeg tviler.»
Ta en ny skarpere spinn på et normalt rote hilsen. Det er smart ting som ulmer i Tussi ‘ s mind. Du kan bare fortelle. Se på ansiktet.
«Mest sannsynlig miste det igjen, uansett.»
Den beste form for humor er ofte forankret i sannheten., Og Tussi er bare å være ærlig her.
«jeg vil si tistler, men ingen hører på meg, uansett.»
Tistler?! Han er ment å være noe som tyder på en premie for noen å finne halen sin, og Tussi foreslår tistler. Det er bare så ute at den slags gjør oss til å le.
«Du er en munter farge. Tror jeg må bli vant til det.»
Han liker det? Han liker det ikke? Du kan aldri virkelig kan fortelle. Dette donkey holder deg på tå hev.
«Det er en forferdelig fin hale, Kanga., Mye hyggeligere enn resten av meg.»
Perfekt komponert Tussi kompliment: lik del smiger og biting selv-nedgraderingen.
«Dager. Uker. Måneder. Hvem vet?»
Tydeligvis Ole Brumm var ikke kommer til å holde seg fast for alltid. Men Tussi forutsetter en virkelighet der han kunne. Og det er ganske morsomt. (Trist for Ole Brumm, men med mindre han hadde honning).
«Takk for noticin’ meg.»
Fordi det er alt som Ole Brumm gjorde. Minimalistisk og deadpan humor à la Tussi.,
«Kan ta en dag eller to, men jeg skal finne en ny en.»
Tussi hadde en god idé, så han naturligvis går ut på å finne en annen. Bokstavelig. Han trounces av (ok, ikke trounces – det er for Tigger) for å gå håndgripelig måte å oppdage noe som er abstrakt. Ironi. Vi elsker det.
«Det er alt for intet.»
Tussi kan ikke vinne på homonyms.
Og til slutt, når Ole Brumm stiller spørsmålet vi alle har hatt lyst til å spørre:
«Så, er du endelig fornøyd, Tussi?»
Han quips:
«Nei., Men jeg er sikker liker denne nye hale.»
En overraskende vri hvor han ender med en bit av positivitet. Noen ganger er den beste form for humor kommer fra uventet. Klassisk, Tussi.
Legg igjen en kommentar